Begynnelsen

Ingv. Mikkelsen.»

Slik lyder det eneste skriftlige dokument som vi i dag er i besittelse av hvor en av de som var med på å trekke i gang Sverre Sigurdsons Musikkorps selv skriver. I senere jubileumsberetninger er starten beskrevet som nokså tung. Skriftlige protokoller finnes ikke fra før desember 1897. Det kan selvsagt tenkes at det er ført protokoller fra før denne tid, men det må i så tilfelle være forsvunnet. Kanskje det forsvant i bybrannen pinsen 1897?

Men ovenstående blyantskrevne dokument, som er funnet i Harald Tjølsens etterlatte papirer, skulle sette oss i stand til å fastslå korpsets fødselsdag til september 1895.

Det samme gjør en fotokopi av de første sidene i en regnskapsbok fra 1895 som finnes i korpsets arkiver. I jubileumsheftet fra da korpset fylte 50 år i 1945, står det at gjenlevende har opplyst at følgende musikanter var med den første tiden:

Dessuten skulle Ingvald Torgersen, Thorvald Oftedal og Karl Haaland, som hadde hver sin c-fløyte som privat eiendom, være med.

Blant fylkets eldste korps

Sverre Sigurdson Musikkorps er ubestridt et av Vestlandets aller eldste musikkorps - ja, det finnes vel bare et fåtall nålevende musikk institusjoner og -organisasjoner som er eldre enn «Sverre» i vår lands del. I tillegg har «Sverre» hatt en kontinuerlig virksomhet - med unntak av et avbrudd under andre verdenskrig slik som det meste annet i denne krisetiden for vårt land. Men selv i lange perioder av krigsårene ble det avholdt jevnlige øvelser i korpset. Dessuten er det grunn til ikke bare å være stolte av alderen - gjennom lange perioder har også «Sverre» vært helt i toppen kvalitetsmessig. Men alt dette skal vi komme tilbake til.

Sverre Sigurdson Musikkorps var altså tidlig ute - ikke bare i lokal målestokk, men også i nasjonal sammenheng. Musikkorpset Ynglingen av 1882 i Stavanger, var som navnet tilsa, en del eldre enn «Sverre», men avgikk for noen år siden en stille død. Stavanger Kommunekorps ble etablert i 1890, men senere nedlagt, og så revitalisert for noen år siden. Det korpset som bærer dette navnet i dag er altså ikke noen direkte videreføring av det gamle. Bare Frelsesarmeens Musikkorps i Stavanger (1892) og Haugesund (1895) er eldre enn «Sverre» blant de nålevende rogalandskorpsene.

Et forbund for korpsene i Rogaland ble ikke etablert før i 1928, og da var allerede «Sverre» blitt voksen - og naturlig nok var det folk fra korpset som gikk inn i ledelsen av forbundet. Hva var det så av musikkliv i Sandnes og distriktet på 1890-tallet? Før 1890-årene eksisterte ikke noe organsiert musikkliv i Sandnes, slår Sandnes' byhistoriker J. Schanche Jonasen klart fast.

Ser vi på distriktet ellers finnes det få eller ingen skriftlige kilder om musikalsk aktivitet. I en beretning om Rogaland Musikkforbund vises det til at det en gang i Stavanger fantes et Borgerkorpsets Musikchor, omtalt i Stavanger Amtstidende og Adresseavis for 5. februar 1843. Korpset spilte da i høve en fest for Kongens overtakelse av regjeringen for de forenede kongeriker. Sannsynligvis har Borgerkorpsets Musikehor eksistert også før 1843, men mer vet man ikke. I «En Stavanger Cicerone» trykt i 1868 heter det at byen hadde tre musikkforeninger; Stavanger Borgermusikchorps, Skarpskyternes Musikcorps og Stavanger Musikalske Selskab. Det førstnevnte bestod av 16 hornblesere og 3 tamburer. Det andre bestod av 10 hornblesere og 2 tamburer. Stavanger Musikalsk Selskab var blandet kor, mannskor og orkester.

I boken om musikeren Franz Dørr skriver Jan Alsvik at Borgervæpningens Musikkorps i Stavanger ble oppløst i 1881. I boken om Stavanger Symfoniorkester (Jan Alsvik, Dreyer Bok 1988) står det at det på midten av 1800-tallet ble vanlig med tilreisende musikere. Fra midten på 1860-tallet var Stavanger Musikalske Selskab aktivt med egne orkesterkonserter, og i 1883 kom Stavanger Musikforening igang. Fart over sakene blir det faktisk ikke før 1895 med organisten Olaf Paulus som dirigent. I 1898 blir etterfølgeren Stavanger Orkesterforening stiftet og går senere over i en meget aktiv periode - gullalderen. Casper Carlsen, Sverre Sigurdsons Musikkorps' dirigent fra 1896 er med i Stavanger Orkesterforening.

I «Sverres» jubileumshefte fra 1945 står det slik om musikklivet før århundreskiftet: «l Sandnes fantes det den gangen ikke noe musikkliv. Sang var det litt av, iallfall hadde det vært forsøkt med noen blandede kor. Men det ser ikke ut for at de har hatt lang levetid. Noe ensemble av instrumentspillere fantes ikke. Og når det skulle arrangeres noe som en absolutt måtte ha musikk til, hadde en ingen annen utvei enn å få tak i en trupp omreisende tyske musikanter. Det var altså sterkt behov for et musikkorps, og i losje Sverre Sigurdson var en av den mening at nettopp denne foreningen var den rette til angripe sjansen og gå i gang med et.» De var framsynte i losjen den gang, for det var først i 1901 at tanken om å opprette guttemusikkorps kom fram - hos musikkhandler William Farre i Oslo, guttemusikkens far. Han turnerte med sine gutter land og strand rundt, og spredte ideen. «Sverre» blir heller ikke startet i noe nasjonalt musikk-klima som skulle tilsi vekst og nyetableringer. For eksempel er begge de to store komponister, Edvard Grieg og Johan Svendsen på hell i sin produksjon og er på denne tid ikke lenger de vekstskapende tyngdepunkter i norsk musikkliv. Den musikkhistoriske «Gullalderen» er definert som over rundt 1890.

Theodor Thorsen

De første instrumentene til Sverre Sigurdsons Musikkorps blir visst nok kjøpt inn gjennom snekkermester Theodor Thorsen, korpsets første instruktør. Han har en meget beskjeden musikkhandel i Sandnes, Og driver også med litt instrumentreparasjon. Noe senere driver han orgelfabrikk i Sandnes. Vi vet lite om Thorsen, men gjengir en omtale som Stavanger Aftenblad 30. oktober 1901 hadde om fabrikken:

«Naar der i løbet av de sidste par aar har indløbet meddelse, om at snart denne, snart hin kirke her på Vestlandet skulde udstyres med orgel, har som regel fabriken «Noreg» paa Sandnes været nevnt i forbindelse hermed. Denne fabrik startedes for et par aar siden av organist Paulus, Stavanger, snedker Thorsen, Sandnæs og en tysk orgelbygger ved navn Schwartz. Senere er organist Paulus udtraadt, og fabriken indehaves nu af Thorsen og Schwartz.
Fabriken, som udelukkende laver kirkeorgler, har allerede - foruden 2 som er i arbeide - levert 10 orgler, blandt andet til Sokendal og til den nye kirke i Haugesund, og synes overalt at ha havt held med sig. Orglerne er solide og lyder godt. Det mest interessante ved det hele er at altsammen, fra de mindste til de største dele, laves paa stedet. En undtagelse danner klaviaturen, der leveres af specialfabriker.»

 
Theodor Thorsen, korpsets første dirigent, står til høyre sammen med sin
arbeidsstokk på orgelfabrikken Noreg i Strandgata 22. Bildet er tatt i 1901.

De første og nølende skritt

Vi siterer like godt hele det beskrivende kapitlet om det første året fra det 50 år gamle jubileumsheftet, som ble skrevet av korpsets mangeårige dirigent Gunnar Arneson:
«Øvelsene ble holdt i Avholdslokalet, som like til 1935 vedble å være korpsets øvelseslokale.

En kveld pr. uke var det praktiske øvelser på instrumentene, og fra begynnelsen var det visstnok også notekurs i kjelleren på «Totalen», hvor det den gangen var kafé. Noen av veteranene forteller at det var et veldig problem å lære noter. En av dem sier at han helst hjalp seg med den lærdommen han hadde fått i folkeskolen, og en annen fortellet at han lærte noter ved selvstudium. Hans lærebok var «Syngeplan for folkeskolen», som hans yngre søsken brukte på skolen.

Hva korpset spilte? Der ble kjøpt noen svenske hefter for sekstettbesetning, og vel også noen norske. Det var sikkert vesentlig sanger som ble øvet: «Mitt liv år en våg», «Yderst mot Norden», «Bor jeg på det høye fjell» og noen andre. Det nevnes også at korpset vågde seg til å spille offentlig på underholdning, således på et losjemøte på Malmin skolehus, på metodistbasaren i februar 1896, og ved en tilstelning i Avholdslokalet. Men i det hele har nok begynnelsen vært såre primitiv og ikke så lite forkjert: det er dem som mener at neppe har noe musikkorps startet under så primitive forhold i dette land!

Instruktøren hadde vel snaut nok de forutsetninger som er nødvendige for å lede et musikkorps, og dette var han selv fullt oppmerksom på også. Det later således ikke til at han har hatt anelse om transponering av noter. Han lot fløytistene med sine c-fløyter spille etter samme noter som ess-kornetten, og bassisten med sin b-tuba spille etter noter for ess-bass. Det vil i praksis si at fløytene spilte 2 toner for lavt og bassen to toner for høgt. Noen velklang kan det ikke ha vært.

Etter hva der fortelles, trøstet en seg med at alt ville rette på seg når en bare fikk stortromme. Derfor ble det en stor skuffelse da stortrommen kom, og velklangen uteble.
Ved den nevnte opptreden på Avholdslokalet var et par musikere fra Stavanger til stede, nemlig Casper Carlsen og Ole Aanestad, begge utdannete militærmusikere og begge medlemmer av Stavanger Kommunekorps. Etter korpsets opptreden, som altså ikke kan ha vært noen suksess, fikk hr. Carlsen fatt i en b-kornett, og spilte en slager melodi fra den tid, nemlig «Over bølgen», akkompagnert av hr. Aanestad på b-tuba, til stor glede for de tilstedeværende.

Etter dette forsto alle at det var uomgjengelig nødvendig å få en sakkundig instruktør, og der ble truffet avtale med Casper Carlsen, som sa seg villig til å overta korpset, hvilket han også gjorde fra høsten 1896. Han kom til å arbeide med korpset i 5 år.»

Navnet fra Kong Sverre og losjens makt

I følge de aller første «love» som er kjent for korpset, heter det: «Korpsets navn er Goodtemplarnes Musikkorps». Men det er ikke kjent at korpset noen gang i dagligtalen har gått under noe annet navn enn Sverre Sigurdsons Musikkorps - eller aller helst som i dagligtalen, bare «Sverre». Med årene er også genitivs-s'en fjernet, formelt i forbindelse med løsrivelsen fra Losje Sverre Sigurdson i 1988, så navnet i dag er Sverre Sigurdson Musikkorps. Men altså: Bare «Sverre» til hverdags. For enkelhets skyld er også «Sverre» et navn som brukes en del på denne siden.

Men hvorfor Sverre Sigurdson? Selvsagt kommer navnet fra den store Kong Sverre; han som talte Roma midt i mot - og som derfor også er behørig nevnt i vår nasjonalsangs vers nummer to. Sverre Sigurdson levde fra rundt 1150 til 1202 og er udødeliggjort i Sverres Saga, vår eldste bevarte kongesaga, som Kong Sverre selv sørget for å få nedskrevet. Han var en sammensatt og motsetnings fylt person. Ubestridt den største kriger i sin samtid, fører for birkebeinerne, og den mest respektinngytende konge. Han var utdannet prest, men ble lyst i bann av erkebiskop og pave.

At han også gir navn til en godtemplarlosje i Sandnes, er knyttet til hans kamp mot drukkenskapen. Og nettopp fordi Sverre Sigurdsons Musikkorps springer ut av en avholdslosje, er det grunn til å sitere fra Kong Sverres store moralpreken, hans «tale om drukkenskapen», holdt i 1186. Nettopp denne 900 år gamle talen forteller så mye om det som var avholdslosjens syn på alkoholen.

Losjen er en svært dominerende kulturell og politisk kraft i lokalmiljøet på Sandnes på den tiden musikkorpset ble startet. Og i de første tiårene av korpsets historie går losjens og korpsets historie hånd i hånd. I dag er alle bånd mellom losjen og løsnet. Nettopp derfor vil denne forfatter gi litt av nettopp bakgrunnen for hele korpset.

Men først Kong Sverre: Kongen taler om de handelsfolk som har brakt tysk vin til byen, så om dem som drikker til overmål: «l må minnes hvordan det er med drikken, hva den føder, og hva den dreper.» «Det er en ulykke med drikken at den ødelegger minnet, så man glemmer alt man burde huske. » Så fortsetter han å tale om man som følge av drikken begjærer alle ting som man ikke har rett til, og ikke reddes for å ta verken gods eller kvinner. Man egges til ingenting å tåle verken av ord eller handlinger, men gir dobbelt gjengjeld for alt ondt som blir gjort, og dessuten leter fram ukvemsord mot slike som er helt uskyldige. «Det følger også drikken at den tretter legemet, så det ikke kan tåle vanskeligheter. Det gjør en mødig av nattevåk, forderver blodet i alle lemmer og ledd, gjør det ufriskt og ødelegger dermed all helse. Og når den har ført det så langt at ødelagt er eiendom og helse og vett, da egger den til å øde det som ennå ikke er drept, - men det er sjelen. Da egger drikken til å vanrøkte all sann sedelighet og alle gode budord, til å attrå synd og vende sinnet bort fra den allmektige Gud og fra alt som rett er. Tenk nå på, I drikkemenn, hvem som kan bli nærmest til å ta imot sjelen når I skal skilles fra det hele, fra drikken og fra livet på én gang. Tenk nå på hvor forskjellig Eders ferd er fra det den burde være; for måtehold skulle følge alle ting. Hærmenn skulle i fred være spakferdige som lammet - -».

Kong Sverres tale kan duge som program for Losje Sverre Sigurdson, som blir startet på Sandnes «en fin vårsøndag, 29. mars 1885», ti år før musikkorpset så dagens lys. Losjen på Sandnes blir også etablert tre år før Den Norske Goodtemplarorden blir stiftet, men litt over 30 år etter at International Order of Good Templars ser dagens lys i New York. Losjen er altså med i et internasjonalt broderskap av tilsvarende foreninger. Avholdssaken er ikke ny på Sandnes - allerede i 1865, fem år etter at Sandnes har fått sine ladestedsrettigheter, blir Sandnes Totalavholdsforening stiftet av selveste Asbjørn Kloster fra Stavanger. Kloster er avholdsbevegelsens far i Norge.

1890-årene blir en god tid for Losje Sverre Sigurdson. Omkring 1900 er man oppe i et medlemstall på nesten 300. Den store kommunalpolitiske sak på denne tiden, en strid som strekker seg over flere tiår, er kampen om samlaget, som er det lokale utsalget for øl og vin. Avholdsfolket møbiliserer politisk og lanserer Afholdspartiet som blir det største partiet i bystyret. Samlaget blir nedlagt i 1909, og fra 1917 blir også en privat skjenkerett innløst, og dermed er det helt slutt på skjenkerettigheter i Sandnes. I senere alkoholavstemnin er i byen seirer avholdsfolket fullstendig. Så sent som i 1935 skriver losjen tilfreds i sin 50 års beretning: «Fortiden er 9 av bystyrets 20 medlemmer, medlemmer av «Sverre Sigurdson». Og av formannskapets 5 medlemmer, tilhører de 4 losjen.»

Disse linjer om losjen og avholdssaken er med fordi vi ikke kan se korpsets historie uavhengig av losjen. Korpset er som et flaggskip for losjen i alle de 50 første årene - minst. Losjen er også en kulturell kraft i Sandnes på denne tiden; driver eget bibliotek, sangkor, håndskrevet avis, diskusjonsklubb og barnearbeid - alt sammen fra losje-lokalet i sentrum. Losjen står ikke bare bak korpset: Sandnes Orkesterforening springer ut av losje Erling Skjalgson, som er nært i «slekt» med Sverre Sigurdson. Også Orkesterforeningen fyller 100 år i 1995.
Byhistoriker J. Schanche Jonasen skriver om losjen at den «fikk en mektig innflytelse over sinn og utvikling. Det kan nok sies at Losjen ble en stat i staden i en viss periode, og at en rekke av de menn som har båret byen fram på de forskjelligste felter, har fått sin oppdragelse og sitt livssyn formet i losje «Sverre Sigurdson».

Redaktør av 1ste mai (nå Rogalands Avis) og senere kinosjef i Stavanger, Tjøl Oftedal, sier det slik om sin oppvekst i Sandnes og Sverre Sigurdson rett etter århundreskiftet: «Gjennom losjen tilegnet jeg meg en organisasjonskultur som sitter igjen den dag i dag. Gjennom de mange ypperlige foredrag som stod på losjeprogrammene lærte vi også mye fra kultur- og åndsliv og fikk utviklet sansen for sosial samhørighet. Alt dette har siden vært meg til stor hjelp og støtte. Det å stå i losjen var ellers i hine dager noe av et brev på at du betød noe og ble tellet med. »

«Innerst ved Gandsfjordens leirede strand ... »

Slik skriver Stavanger Aftenblad den 1. desember 1895 om byen innerst i Gandsfjorden.
«Di Sannesbuerne er dog virkelig et foretagsomt og energisk folkeferd. Mange aar har de drevet med leir, utvidet og forædlet den bedrift fra tid til tid: Sannespamp, Sannesgauk, panner, murstein, grovt steintøi. Saa kom møllebedriften og grynmalingen igang. Derefter kastede de sig over landbrugsmaskiner, smijebrug og snedkeri en gros. Siden kom turen til skibsfarten og trælasthandelen, uldvarefabrikasjon, meijeribedriften, mekanisk verksted. Tilsist pølseriet og hyttevæsenet. Og nu i disse dage er raden kommen til potetesmelfabrikasjon og saaperi, grønsæbe, russisksæbe, toilet-sæbe, mandel-sæbe og alslags-sæber. Det er Ole Svendsen i forening med kemiker Otto Lorange, den første 3/4 parter, den sidste som bestyrer for 1/4 part, som starter denne sidste industribedrift. Jo, det maa lades dem, at det er driftige folk di Sannesbuerne.»

Byen seiler inn i det nye århundre med en store flåte av småfartøyer og noen få større seilskuter. Men allerede i 1895 finner man de første tegn på at Sandnes skal bli en betydelig industriby. I tillegg til potteri og teglverk, som i lange tider har dominert bybildet helt, er Sandnes Uldvarefabrik, Sandnes Kamgarnspinneri, seks trevare- og møbelfabrikker, Sandnes Skofabrikk, Njord (senere Sandnes jernvarefabrikk) og Sandnes Mek. Verksted etablert. Jonas Øglænds handels og industrieventyr er i startgropen. Folkeveksten er betydelig:

I den siste halvparten av 1890-tallet øker innbyggertallet fra 1950 til 2607, altså med 33-34 prosent. (Husk at bygrensen på dette tidspunkt begrenser Sandnes bys areal til en liten stripe innerst i fjordbunnen, mindre enn 1 kvadratkilometer). Antallet industriarbeidere er i 1897 på 376 - mer enn dobbelt så mange som i 1895. Stillstand er avløst av vekst. I dette klimaet er det man ønsker at losjen og byen skal få sitt musikkorps.